Et ekspedisjonscruise i Darwins rike
Publisert: 20. april 2023
Reisen til Galapagosøyene
Nye opplevelser og økt kunnskap om andre kulturer og natur er en viktig del av reisen for meg.
Selv om jeg er veldig interessert i historie, er det ingen ting som kan måle seg med det å møte nye mennesker – og dyr. Galapagos har lenge stått høyt på min liste over reisemål akkurat fordi øyene er kjent for et rikt dyreliv og en fascinerende kultur.
Jeg har vært på en del cruise de siste årene, og generelt vil jeg si at man ofte får se ekstra mye på en slik type reise. Man kommer jo gjerne til steder det ikke er like enkelt å besøke når man er på en landbasert ferie. Mitt cruise på Galapagos var intet unntak.
Skipets kaptein sørget alltid for at vi var på rett sted om morgenen, klare for nye oppdagelser. Rederiene har gjerne spesielle tillatelser til å besøke øyene, i tillegg seilte vi også rundt de øyene man ikke får gå i land – og da fikk vi se mye spennende flora og fauna.
Dette er virkelig et cruise der opplevelsene står i kø, og dersom man ønsker har man mulighet til å delta på flere aktiviteter hver dag. En «helt vanlig dag på ekspedisjon» gir som regel både muligheten til å delta på en snorkletur fra skipet (såkalt «deep water snorkling») eller fra en strand. I tillegg vil det være en guidet vandretur, samt utforskning med småbåter/Zodiac – eller kajakk for de som ønsker det.
Mellom slagene er det rom for å slappe av på dekk og speide etter galapagospingviner, fugler, hval og delfiner. Eller delta på aktiviteter og benytte de mange fasilitetene om bord.
Hver dag sørget mannskapet for en god brifing av neste dags opplevelser, samt foredrag om temaer relatert til området vi befant oss i. Vi fikk virkelig kjennskap til lokal historie og kultur.
Mange av artene på Galapagos finnes kun på disse øyene, og det er et yrende fugle- og dyreliv.
Jeg opplevde det som både spesielt og spennende at både dyr og fugler tilsynelatende ikke «bryr seg» om oss mennesker.
En dag stod vi for eksempel lenge og betraktet Galapagos-uglen; en liten, dagaktiv ugle – som man har størst mulighet til å se på den vulkanske øya Genovesa. Disse rovfuglene er virkelig noen fascinerende skapninger. En annen rovfugl vi så på svært nært hold flere ganger var Galapagos-hauken.
Kanskje var vi ekstra heldige på denne turen, for ifølge ekspedisjonsteamet om bord fikk vi sett så å si alt av dyr og fugler i området.
Skapninger man ofte forbinder med Galapagos er iguaner, sjøløver, blåfotsule og skilpadder (både i hav og på land).
Her finner man dessuten haviguanen. Den lever kun her og skiller seg fra den landbaserte iguanen, som de fleste av oss nok har sett på naturprogram på TV.
En annen artig art her er verdens eneste pingvin som lever på den nordlige halvkule. Dessverre er bestanden truet, og i dag finnes det kun ca. 2000 individer her.
En skapning det finnes hopetall av her, er sjøløver. Disse har kraftige luffer som gjør at de kan bevege seg raskt på land, og i motsetning til seler har de synlige ytre ører.
Hver snorkletur vi var på så vi horder av hammerhai, enorme rokker, pingviner, iguaner og skilpadder.
På andre utflukter fikk vi oppleve blant annet fregattfuglen med sin karakteristiske røde «ballong» under nebbet, pelikaner, flamingoer og Comorant.
Sistnevnte fugl har i evolusjonens løp mistet evnen til å fly og vingene er proporsjonalt små i forhold til kroppen. De er en del av skarvfamilien, og som andre skraver står de med vingene ut etter en svømmetur (fiskejakt) for å tørke fjærene.
Personlig trives jeg veldig godt med den uformelle atmosfæren det er på et ekspedisjonscruise.
Det er ingen formelle aftener, og man kler seg slik man selv ønsker til middag (selvfølgelig unngår man shorts eller jeans). Det er en egen stemning, og gjerne mange likesinnede gjester om bord.
Ekspedisjonsskipene har i utgangspunktet en fastsatt tidsplan, men de har også mulighet for endringer dersom mannskapet får vite om noe ekstraordinært og interessant i nærheten. Rederiet er virkelig opptatt av at vi som gjester skal få den optimale opplevelsen, så denne fleksibiliteten er det lett å sette pris på.
En dag vi var på vei tilbake til skipet etter en snorkletur ropte den ene ekspedisjonslederen (det er en leder i hver av småbåtene) plutselig «Dolphins!». Vi fikk deretter muligheten til å hoppe ut i vannet for å svømme med dem. Heldigvis satt jeg enda med både maske og svømmeføtter på, og jeg kastet meg uti. Selv om jeg svømt med delfiner et par ganger tidligere, har jeg aldri opplevd så mange "i fri dressur" på åpent hav. For en opplevelse!
Selv om vi badet fra flere vakre strender underveis, var det for meg mer eksotisk å hoppe ut fra plattingen bak på skipet. Det er noe helt eget å bade rett ut i åpent hav – en fantastisk frihetsfølelse.
Med aktiviteter og opplevelser dagen lang er det klart man blir sulten, og vi fikk absolutt muligheten til å nyte av de kulinariske gleder.
Et cruise i Galapagos byr på ekstra mye lokale produkter. Så her kan du fråtse i havets delikatesser, samt det ferskeste av lokal frukt og grønt.
Hver dag var det minst en type ‘ceviche’ tilgjengelig. Jeg ble svært glad i denne søramerikanske måten å tilberede sjømat på; friskt, lett og utrolig delikat.
Som på cruise generelt er det alltid nok å spise, og kokkene på Silversea har en stolthet for yrket. Rettene tilpasses dessuten dersom man har spesielle behov eller preferanser.
Det splitter nye ekspedisjonsskipet Silver Origin (sjøsatt i 2020) tar kun inntil 100 personer. Det betyr et behagelig antall gjester i forhold til ansatte, noe man merker på den fantastiske servicen.
Skipet seiler vanligvis 7-netters ruter ut fra San Cristobal, men vi valgte denne gangen en utvidet juleseiling på 11 netter.
Å reise på denne årstiden var perfekt for oss, både i forhold til dyreliv og temperatur. Jeg opplevde det som behagelig at det ikke var altfor varmt i luften når vi var på utflukter og oppdagelser.
Midt på dagen var det vanligvis mellom 24-26 grader. Vannet var noe kaldere med stort sett 18-22 grader, men på skipet fikk vi låne våtdrakter og snorkleutstyr.
Både maske og snorkel fikk vi ta hjem som en gave – og minne.
På Galapagosøyene reguleres antall besøkende for å ivareta det biologiske og unike her. For oss som reiser dit betyr det i tillegg at man unngår kø og trengsel. Dette opplevde jeg som en sjelden og verdifull luksus.
Det er egentlig litt vanskelig å beskrive en slik reise med ord. Det er både overveldende og helt fantastisk. Selv nå, en stund etter hjemkomst, dukker det plutselig og stadig opp minner fra denne turen som jeg kan leve lenge på.
En ting jeg lett kan si er at et nytt ekspedisjonscruise – det blir det! Nå gjenstår det bare å vurdere hvor i verden det skal bli.
En liten ‘fun fact’ på tampen
På øya Floreana (da ubebodd) ble det i august 1925 etablert en norsk koloni. Her, i «Post Office Bay» var det god havn. Navnet har sammenheng med at hvalfangere hadde satt opp en tønne på stranda slik at utgående skip kunne legge igjen post som inngående skip så kunne frakte tilbake til fastlandet.
Nybyggerne her hadde med seg store mengder utstyr og planen var å drive jordbruk, fiske og hvalfangst. Det var i tillegg en stor bestand av storfe, geiter, svin og esler – etterkommere av husdyr fra tidligere bosettinger på øya. Til tross for optimismen ved ankomsten fikk kolonien kort levetid på grunn av mangelfull vannforsyning, lite kommunikasjon med omverdenen, samt utfordring med eksport. Kolonistene ga derfor opp og forlot Floreana i januar 1927.
På en utflukt besøkte vi postkassen på stranden. Andre gjester fant brev som skulle til mottagere nær sine hjemsteder og tok disse med for å sørge for at posten kom frem. Men ingen av brevene i tønna hadde norsk adresse.
